Å vokse opp i en hundeflokk (Christine Karijord del 5)

Publisert den Apr 27, 2018, oppdatert den Apr 27, 2018

Jeg satt og tittet i gjennom bilder fra de siste årene. Og da jeg så gleden i øynene til sønnen min Gustav, på hvert eneste bilde, kjente jeg på stor takknemlighet. Han har vært min trofaste lille makker, han har vært med på mange mil i sleden og vi har delt utrolig mange fine øyeblikk sammen med hundeflokken.

Mamma og Gustav på tur

-Nå må vi kle på oss Gustav, vi skal ut til dyrene.

-Okei, mamma, svarer treåringen, senere fireåringen, femåringen og i dag niåringen.

Men det har ikke alltid vært så enkelt å kle på en liten tass slik at han skal holde seg varm og tørr i all slags vær. For vind, regn og kuldegrader har ikke vært et tema for ikke å gå ut og være sammen med hundeflokken. Og hva lærer barn av dette? Jo Gustav, han kan kle seg. Han vet hva som må til for å holde seg varm og tørr i alt slags vær. Det kommer godt med når vi bor i nord.

God og varm: Godt pakket ned i sleden før vi skal på treningstur. Ofte har det ikke tatt lange tiden før Gustav har sovnet, og det gjør han fortsatt når jeg pakker han nedi sleden.‍

Å hva gjør det det et barn å være sammen med hundene, hver eneste dag, året rundt. Hva gir det et barn å kjenne på ansvar og få små oppgaver som å gi mat, vann? Og ikke minst, hvordan preger det et lite barn, det å både få og gi kjærlighet til dyrene?

Nærhet: Ofte kunne Gustav legge seg ned på berget sammen med den store trekkhunden Tazz på nærmere 30 kilo. Der kunne de ligge mens Gustav snakket om alt mulig og strøk Tazz på hodet.‍

Jeg tror bestemt at Gustav har følt seg betydningsfull, at han har opplevd mestring, fått en god porsjon empati ved å ha vokst opp sammen med en stor hundeflokk. Jeg tror han har lært selvkontroll av å være tett på og sammen med små valper og store trekkhunder. Han har lært å være varsom med de små, at de er helt avhengige av oss for å bli trygge gode hunder, og han har lært at store hunder er sterke. Han vet at det er viktig å passe seg og ta forhåndsregler. Han vet at en hund på 30 kilo plutselig kan hoppe opp, og han vet at det er mye kraft i et hundespann.

Det har selvsagt vært utfordringer underveis, det å drive en løpskennel og samtidig være mamma til et lite barn. I sleden har han sittet nedi både sovepose og jervenduk for å holde varmen, og han har ikke fått lov til å være alene ute i hundegården. Jeg har passet på, veiledet og tatt alvorsprater. Både jeg og han husker godt den dagen vi skulle gå tur med to – tre hunder på et av jordene der vi bodde. Han var sint og sur, og jeg måtte både motivere og mase for at skulle orke å gå. Det var en av dé dagene. Han hadde en pinne i handen, og i raseri dasket har den over ryggen til Saga, en hund han var veldig glad i. Hun reagerte med å vise redsel, og pep til. Her om dagen tok han opp minnet, flere år senere.

-Mamma, jeg har enda dårlig samvittighet for at jeg slo Saga med pinnen den gangen, det var ikke hennes feil at jeg var sint, husker du?

Med blandede følelser kom jeg fram til én ting. Bare av den ene lille episoden lærte han at han måtte tilpasse sin oppførsel etter dyrene. Han opplevde den gangen, som fireåring, at hans aggresjon hadde en effekt på omgivelsene, han skremte hunden sin og og lot sitt raseri gå utover et uskyldig individ. Og han lærte at vi aldri slår, verken hunder eller andre mennesker. Saga fikk ikke varige mén av episoden, men Gustav fikk en viktig livslærdom.

Vant med barn: Det har vært viktig å sosialisere trekkhundene slik at de ble vant med at  Gustav hjalp til og var en del av flokken. Her som fireåring sammen med to lederhunder.‍

Og akkurat det blir det mange av når oppveksten preges av å leve tett på hunder. Vi har vært fysisk aktive sammen, gått på fjellturer med kløv, tur med pulken, turer i slede og etterhvert med egen slede. Og vi har aktivisert oss gjennom å leke med hundene våre, og vi har måttet gi det lille ekstra når vi har følt oss sliten og trett. For hundene krever sitt, det er ansvar over tid, enten man har én eller flere.

Forskning viser at fysisk kontakt minker stress hos barn, at det gir et bedre selvbilde.  De får større evne til å tolke andre og jo nærmere forhold man har til dyrene som barn, jo større medfølelse utvikler man for andre som voksen. Kort sagt; det er svært sunt å vokse opp med dyr.

Valpekos

-Mamma det er jeg som er sjef for sosialiseringen av valpene.

-Ja, der er du sjefen, og du vet hva som skal til for å få trygge og snille hunder?

-Ja, de må ha kos og de må få oppleve ting slik at de ikke blir redd når de blir voksen. De må vite at hender er snille.

‍Ansvar: Gustav hjelper til med å bytte halm i hundehusene.

Ute i hundegården har valpene våre blitt åtte måneder. De er tidvis krevende, og de er store nå selv om de ikke skjønner det helt selv. De tar plass og det er ikke alltid like morsomt for Gustav å være med ut til ungdommene i denne tiden. Det kan rett og slett bli litt voldsomt. Derfor har jeg vært bevisst på å lære unghundene å sitte når det er tid for kos, og det er ikke lov å hoppe opp på folk, selv om hunde-impulsene vitner om noe annet i denne ivrige tiden. Jeg ønsker at det skal være greit for barn å treffe hundene våre og det skal være fint for Gustav å være sammen med dem. Jeg ser allerede nå at er de preget av at barn har vært med i sosialiseringsprosessen. De reagerer ikke på lek, støy og at barn løper forbi.

Så jeg tror det er viktig begge veier. At både barn og valper har godt av hverandre, men selvsagt under oppsyn av voksne. For de behøver veiledning og rettledning, både to- og firbente for at alt skal fungere fint. Det handler om å legge til rette for de gode opplevelsene, for trygghet, respekt og lystbetont samspill uten for store krav. For de er under stadig utvikling, både Gustav og valpeflokken vår.

‍Omsorg: Valpetiden er stor stas for en hundekjørergutt. Det har vært mye lærdom knyttet til sosialiseringen av de små

Fine hunderegler for barn

 ·         Spør alltid eieren om å få lov til å hilse på en hund.

·         Ha rolige bevegelser, la hunden få lukte på handen og snakk med dempet og hyggelig stemme.

·         Aldri gi en hund en ”klem”, det er misforstått kjærlighet, og det er i slike situasjoner barn oftest blir bitt.

·         Har du hund hjemme, involver barna i det daglige hundeholdet, la dem ta ansvar. Lær barnet å gi hunden mat, vann, stell og dra på tur sammen.

·         La aldri små barn og hunden være alene.

·         Snakk om opplevelser, spør hvordan barnet opplevde en situasjon som oppsto. Forklar hvorfor hunden reagerte som den gjorde, at også hunder har følelser og kan bli redd og skremt.

·         Forklar hvordan hunden sanser og opplever verden, at den ikke er et leketøy, men et eget individ.

·         Legg til rette for fine opplevelser og verdifull nærhet, men lær barna at hunden også behøver ”egentid” og ro.

Mestring: Det er stor stas å snu seg bakover og se sjuåringen suse av gårde med egen slede og to trekkhunder.‍